Om meg

Kort svar: Ja, absolutt.

Hypnose er en naturlig og trygg tilstand som alle mennesker har tilgang til. Det er en frivillig tilstand av fokusert oppmerksomhet og dypere avspenning. Du beveger deg inn og ut av slike lette hypnotiske tilstander helt naturlig i hverdagen, for eksempel når du dagdrømmer, kjører på «autopilot», eller blir helt oppslukt av noe kreativt.

Klinisk hypnose er en forskningsbasert metode som brukes i helse og behandlingssammenhenger verden over, blant annet i sykehus og psykisk helse behandling.

Metoden er godt undersøkt og har vist seg å være nyttig for mange som ønsker støtte til bedre balanse, stressregulering og indre ro.

Det er tre typer hypnotiske tilstander: hva er forskjellen?

Ikke all hypnose er den samme.
Det viktigste å vite er dette: all hypnose er frivillig, trygg og 100% naturlig.
Det er alltid et samarbeid mellom deg og hypnotisøren, og du er hele tiden bevisst og i kontroll.

Hypnose bygger på sinnets helt naturlige evne til å fokusere, roe ned og ta inn nye perspektiver. Hypnose er ikke én “ting”, og det er heller ikke mystisk.

1) Hverdags- eller miljøhypnose

Dette opplever du oftere enn du kanskje tror.

Det er øyeblikkene der du kjører bil på autopilot og plutselig er fremme, blir helt oppslukt av en bok, eller er «i flyt» med noe kreativt.
Du er våken, men ekstra fokusert og til stede. Dette er en skjerpet tilstand av oppmerksomhet.

2) Scene- eller underholdnings-hypnose

Dette er den typen hypnose mange kjenner fra TV.

Den brukes kun for underholdning, med frivillige som ønsker å være med på leken. Det er ufarlig og ment for moro, men har ingen terapeutisk hensikt.

3) Klinisk, terapeutisk hypnose eller hypnoterapi

Dette er formen jeg arbeider med.

Det er en rolig og strukturert prosess som hjelper deg å dempe stress, roe nervesystemet og få tilgang til indre mønstre som påvirker tanker, følelser og handlinger.
Du er hele tiden bevisst, kan snakke, bevege deg og avbryte når som helst.

Alt skjer i et trygt tempo, med fokus på velvære, indre balanse og styrket egenkontroll.

Du har alltid full kontroll under hypnose.

Du kan ikke bli tvunget til å gjøre noe mot din vilje, verdier eller sagt noe du ikke ønsker, eller bli «sittende fast» i hypnose. Dette er dessverre seiglivede myter, ofte skapt av film og underholdning, ikke av virkeligheten.

Under en hypnose sesjon er du våken og bevisst. Du kan når som helst åpne øynene, bevege deg, snakke, eller ta en pause, bruke WC hvis du ønsker det.

Hypnose er ikke noe som gjøres med deg.
Det er en samarbeidsprosess som skapes sammen, basert på trygghet, frivillighet og tydelig kommunikasjon.

Ingen magi.
Ingen kontroll tap.
Ingen hokus-pokus.

Bare en naturlig, rolig tilstand der du jobber aktivt med ditt eget sinn, på dine premisser.

Hypnose er ikke søvn.
I denne tilstanden er sinnet ditt våkent og oppmerksomt, mens kroppen er dypt avslappet.

Hjernen går inn i et rolig og mottakelig tempo, der det er mulig å jobbe med indre mønstre, bilder og nye perspektiver på en skånsom måte.

Noen ganger kan en svært sliten klient døse litt av underveis. Det kan kjennes godt og avslappende, men da foregår ikke det aktive, terapeutiske arbeidet. Av den grunn anbefales det å møte til sesjon noenlunde uthvilt, slik at du får fullt utbytte av prosessen.

Hypnose er en tilstand.

Hypnose er en tilstand av fokusert oppmerksomhet kombinert med dyp avspenning. Du er ikke borte eller frakoblet, tvert imot opplever mange å være mer tilstede enn forventet.

Mange sammenligner den hypnotiske tilstanden med:

• å dagdrømme

• å være i den «drømmende sonen» mellom våkenhet og søvn foran TV-en

• eller å være helt oppslukt og «i flyt» med noe kreativt

Noen beskriver opplevelsen som fredelig eller lett kriblende.
Andre som klar, rolig og fokusert.
Noen føler seg bare behagelig avslappet.

Det finnes ingen riktig eller feil måte å oppleve hypnose på. Opplevelsen er individuell, naturlig, og helt din egen.

Er hypnose som meditasjon?

Både ja og nei. Meditasjon og hypnose overlapper noe, men de er ikke det samme.

Begge kan roe sinnet, redusere stress og påvirke hjernens tilstand. Forskjellen ligger i hva de brukes til.

• Meditasjon handler primært om å stilne sinnet og observere tanker og følelser slik de er uten å dvele.

• Hypnose brukes for å jobbe mer målrettet med det ubevisste, for eksempel å endre vaner, reaksjonsmønstre eller indre overbevisninger.

Hypnose kombinerer dyp avspenning med fokusert oppmerksomhet og tydelig intensjon. Det er en aktiv prosess der hjernens naturlige læringsevne brukes til å skape nye, mer støttende mønstre.

Fakta vs. myter

Mange forbinder fortsatt hypnose med noe mystisk eller kontrollerende:
en svingende klokke, folk som kakkler som høns, eller «mister viljen sin».
Dette er scenehypnose og filmfantasier ikke klinisk virkelighet.

Film og TV elsker å dramatisere hypnose: hemmelige triggere, total kontroll, hukommelsestap eller «Jason Bourne-programmering». Underholdende, ja, men langt fra hvordan sinnet faktisk fungerer.

La oss rydde litt opp:

Fakta: All hypnose er selvhypnose.
Du er våken, bevisst og i kontroll hele tiden. Ingenting skjer uten ditt samtykke.

Fakta: Hypnose er en 100% naturlig tilstand av fokusert oppmerksomhet.
Den kan sammenlignes med dagdrømming, eller den rolige «mellomtilstanden» når du nesten sovner foran TV-en. Du (døser), hører lydene rundt deg, men kan reagere umiddelbart hvis noe skjer.
(Kilde: Cleveland Clinic)

Myte: Hypnose kan «omprogrammere» deg som i en spionfilm.
I virkeligheten handler det om å trene nye indre mønstre, der vaner og emosjonelle reaksjoner faktisk oppstår i samarbeid med deg.

Myte: Hypnose er farlig eller okkult.
Klinisk hypnose er forskningsbasert og brukes i medisinske og psykologiske sammenhenger verden over.
(Kilde: American Psychological Association)

Når hypnose brukes etisk og profesjonelt, handler det ikke om kontroll, det handler om frihet.
Fra å reagere automatisk til å svare bevisst. Fra å sitte fast til å stå stødig.

Ingen filmmagi.
Bare nevrovitenskap, fokus og medfølelse i praksis.

Samtaleterapi Vs. Hypnoterapi

Begge tilnærmingene kan være verdifulle og virkningsfulle. De arbeider bare på ulike nivåer.

Samtaleterapi (ofte kalt psykoterapi eller rådgivning, CBT) har hovedfokus på det bevisste nivået, og er verdifull for mange. Her snakker du, utforsker tanker, følelser og erfaringer gjennom samtale, refleksjon og analyse over tid, ofte år.

Klinisk hypnoterapi arbeider i større grad med det ubevisste nivået der automatiske reaksjoner, vaner og dyptliggende overbevisninger ofte ligger lagret.

Gjennom rolig, faglig veiledet avspenning og fokusert oppmerksomhet blir sinnet mer mottakelig for nye perspektiver og tryggere indre koblinger. Dette kan gjøre det lettere å gi slipp på uhensiktsmessige mønstre, styrke indre ro og oppleve endring som ofte kan skje mer direkte enn gjennom kognitivt arbeid alene.

Mange opplever at hypnoterapi utfyller samtaleterapi godt, og kan bidra til å forsterke innsikt og fremgang.

Ingen snarveier. Ingen «hokus-pokus». Bare et faglig forankret samarbeid mellom hjerne, kropp og bevissthet.

En hypnoterapeut arbeider med hypnotiske tilstander for å støtte endring i vaner, fokus, indre mønstre og opplevelse av stress.

Hypnoterapi er en metode som bruker:

• fokusert oppmerksomhet

• avspenning

• mental innstilling

• forslag som støtter ønsket endring

Hypnoterapeuter kan arbeide med:

• motivasjon

• personlige mål

• stresshåndtering

• vaner og mestring

Utdanning, erfaring og faglig ramme kan variere, avhengig av land, skole og bakgrunn.
Hypnoterapi er i seg selv ikke en beskyttet tittel i Norge.

En hypnoterapeut:

• stiller ikke medisinske eller psykologiske diagnoser

• erstatter ikke lege eller psykolog

• arbeider innen rammen av personlig utvikling og mestring

Hva gjør egentlig en hypnoterapeut?

En hypnoterapeut arbeider med hypnotiske tilstander av fokusert oppmerksomhet for å støtte endring i vaner, indre mønstre og stressreaksjoner.

Hypnoterapi kan innebære:

• fokus og konsentrasjon

• avspenning

• mentale forestillinger

• forslag som støtter ønsket endring

Hypnoterapeuter kan arbeide med temaer som:

• stress og belastning

• vaner og mønstre

• indre ro og fokus

Utdanning, erfaring og faglig ramme varierer, og tittelen hypnoterapeut er ikke en beskyttet yrkestittel i Norge. Der er heller ikke en Klinisk Hypnoterapeut.

Hypnoterapuet og Klinisk hypnoterapeut brukes ofte om hverandre.

Hva gjør en sertifisert klinisk hypnoterapeut?

En sertifisert klinisk hypnoterapeut har en bredere formel hogskole faglig utdanning og arbeider innen tydeligere etiske rammer fordi de er sertifisert gjennom en fag organisasjon.

I tillegg til hypnotiske metoder, har en klinisk hypnoterapeut kunnskap om:

• samspillet mellom kropp og sinn

• nervesystemets rolle i stress og regulering

• når samarbeid eller henvisning er riktig

Selv har jeg:

• formell utdanning i klinisk hypnoterapi

• en høyskolegrad (AOS) i Mind–Body Psychology

• klinisk praksis og faglig veiledning

Viktig å presisere

En klinisk hypnoterapeut:

• diagnostiserer ikke sykdom

• behandler ikke medisinske eller psykiatriske lidelser

• arbeider som et supplement til annen oppfølging

I flere land bl.a. USA brukes klinisk hypnoterapi som et støttende tillegg til annen behandling, særlig for regulering av somatiske plager, stress, angst, smertelindring og belastning i samarbeid med leger, tannleger, chiropraktiker, psykologer og andre autorisert/ lisenserte fagfolk.

Fokuset ligger på:

• trygg regulering

• indre stabilitet

• støtte til endringsprosesser

Uavhengig av om man er hypnoterapeut eller sertifisert klinisk hypnoterapeut, arbeider man ut fra prinsippet om å «ikke gjøre skade».
God og etisk praksis handler om å arbeide innen egne faglige rammer, og om å samarbeide med, eller henvise videre til autorisert helsepersonell når det er nødvendig.

Hvorfor blir jeg sittende fast, selv om jeg ønsker endring?

Det ubevisste sinnet rommer mange av våre automatiske mønstre: vaner, følelsesmessige reaksjoner og indre «manus» som ofte styrer oss uten at vi er klar over det.

Disse mønstrene ble opprinnelig utviklet for å beskytte deg. Det som en gang var nyttig for å håndtere stress eller usikkerhet, kan i dag holde deg fastlåst selv når det ikke lenger tjener deg.

Derfor kan du:

• vite hva du ønsker å endre

• forstå hvorfor du reagerer som du gjør, men likevel oppleve at kroppen og sinnet fortsetter i samme spor.

Hypnoterapi gir en skånsom inngang til disse dypere lagene, ved å roe det bevisste tankekjøret og skape en trygg, fokusert tilstand. I denne tilstanden blir det lettere å:

• justere gamle mønstre

• etablere nye vaner

• la kropp og sinn reagere mer i tråd med det du faktisk ønsker

Dette er ikke tvungen endring.
Det er en gradvis og samarbeidende prosess, der bevissthet og nye erfaringer får tid til å feste seg.

Når man sitter fast, kan det blant annet vise seg som:

• Selvsabotasje
  Du lar være å prøve, fordi du forventer å mislykkes.

• Frykt, uro eller angst
  Muligheter unngås av redsel for å feile, bli vurdert eller skamme seg.

• Lav selvfølelse
  Du bagatelliserer egne prestasjoner eller tviler på om du fortjener ro, kjærlighet eller et godt liv.

Hypnoterapi kan hjelpe deg å gjenkjenne, utfordre og justere disse indre fortellingene, slik at de støtter den du er i ferd med å bli –
ikke den du en gang måtte være for å klare deg.

Nevroplastisitet – hjernens superkraft!

Hjernen din er i kontinuerlig endring.
Hver gang du tenker litt annerledes, øver på nye vaner eller ser for deg et bedre utfall, styrkes nye nervebaner. Små stier kan bli godt brukte veier.

Det betyr at du aldri er «fastlåst».
Gamle vaner er ikke hvem du er – de er bare mønstre som har blitt brukt lenge.

Når bevisst og ubevisst samarbeid­er, kan du oppleve mer ro, trygghet og valgfrihet – innenfra og ut.
Hjernen er ikke fastlåst. Den er fleksibel, tilpasningsdyktig og alltid i stand til endring.

Begrensende overbevisninger er dype antagelser du har om deg selv, andre eller verden rundt deg.
Tanker som etter hvert føles som sannheter selv når de i praksis holder deg tilbake.

De kan komme til uttrykk som indre setninger som:

• «Jeg burde klare mer»

• «Det er tryggere å la være»

• «Jeg må skjerpe meg»

• «Jeg er ikke god nok»

• «Jeg får det aldri til»

• «Det er ikke sa viktig hva jeg har a si»

Slike overbevisninger formes ofte tidlig i livet, gjennom erfaringer, forventninger, relasjoner og det du lærte for å fungere, tilpasse deg eller beskytte deg selv.
De var ofte nyttige en gang, men kan bli begrensende senere.

Over tid legger disse mønstrene seg i det ubevisste som indre filtre.
De påvirker hvordan du tolker situasjoner, hvilke valg som føles mulige, og hvordan kroppen reagerer, ofte helt automatisk.

Fordi mønstrene er kjente, kan de også oppleves som trygge. Nervesystemet gjenkjenner dem som «vanlig».
Derfor kan endring føles krevende, selv når du rasjonelt vet hva du ønsker annerledes.

Gjennom rolig og regulert sinn–kropp-arbeid, som hypnoterapi, kan du få tilgang til disse mønstrene på en trygg måte.
Ikke for å presse frem endring, men for å bli bevisst dem, løsne grepet de har og gi rom for nye, mer støttende indre koblinger.

Dette er ikke hjernevask eller kontroll.
Det er en prosess der du får større indre handlingsrom, klarere valg og bedre støtte til å leve i tråd med det du faktisk ønsker for deg selv. 

Homeostase – sinnets balanse­system

Vi sitter ikke fast fordi vi er svake, umotiverte eller ikke har prøvd hardt nok.
Vi sitter fast fordi det ubevisste sinnet er programmert for trygghet, ikke endring.

Derfor kan affirmasjoner og positiv tenkning noen ganger «prelle av».
Hvis det ubevisste fortsatt kobler trygghet til det kjente, selv om det er stressende vil nye tanker ikke få feste.

Da kan endring kjennes ubehagelig i starten. Ikke fordi noe er galt med deg, men fordi systemet ditt prøver å beskytte deg.
Som å plante frø i tørr, næringsfattig jord, uten å forberede jorden først.

Hypnoterapi jobber annerledes.
Ved å roe nervesystemet og redusere indre motstand, blir det ubevisste mer mottakelig for nye, støttende mønstre.

I denne tilstanden lærer kropp og sinn at nye måter å tenke og føle på er trygge.
Når det skjer, begynner positive tanker å jobbe med systemet, ikke mot det.

Endring kjennes da mer naturlig og mindre anstrengende. Ikke tvunget, men forankret.

Hypnoterapi, balanse og varig endring

Hypnoterapi samarbeider med kroppens naturlige balanse­system (homeostase) for å gjenopprette ro og likevekt.

Ved å kommunisere med det ubevisste kan du:

• slippe gamle mønstre

• roe nervesystemet

• styrke indre trygghet og selv­tillit

Dette er mulig fordi hjernen kan lære nytt – nevroplastisitet i praksis.

Gamle tankemønstre og reaksjoner er ikke permanente.
Med bevissthet, intensjon og støtte kan nye, mer hensiktsmessige veier bygges.

Hjernen er ikke «støpt i betong».
Den er levende, lærende og i stand til endring – særlig når ønsket om endring er ekte, og bevisst og ubevisst begynner å jobbe sammen.

Hvor lang tid tar det – og hvor mange timer trengs?

Hvor raskt endring skjer, avhenger blant annet av problemets varighet og dybde, personlighet, motivasjon og hvor klar du er for endring.

Jeg jobber ikke med standardløsninger, type “one-size-fits-all”. Hver prosess er individuell, fordi klienter er unike.
Prosessen tilpasses deg, ditt tempo og dine behov.

Mange klienter merker en indre endring allerede etter første time, og for flere blir konkrete forbedringer merkbare i løpet av uker, ikke år, slik mange forbinder med tradisjonell terapi.

Timene hos MindBody Empowered varer vanligvis 90 minutter.
Det gir rom for å lande, puste ut og se på det som har beveget seg siden sist, før vi jobber videre med klarhet og ro.

Hver time kombinerer refleksjon og integrering med arbeid på et dypere, ubevisst nivå for varig og helhetlig endring.

Hyppighet er som regel ukentlig i starten, deretter annenhver uke kanskje månedlig når prosessen har fått fotfeste.
Kontinuitet er viktig.

Varig endring handler ikke om en rask «quick fix», men om å bygge nye, støttende forbindelser mellom kropp og sinn som varer over tid.

Kort svar: ja.

Nettbaserte timer er svært effektive og er den primære måten jeg arbeider med klienter på. Det er ofte et spørsmal om hva hypnoterapeuten foretrekker.

Min faglig erfaring er at det ikke er noen forskjell i kvaliteten på dette arbeidet om det skjer fysisk eller digitalt. Forskning støter også at det er godt strukturerte sesjoner og fokuserte samtaler gjennom sikker videoløsning som kan være like virkningsfulle som oppmøtebasert arbeid ved angst, stress og emosjonell regulering.

Det som betyr mest, er ikke fysisk nærhet, men kvaliteten på oppmerksomhet, trygghet og fsglig dykktighet i tilnarminger og kontinuitet i prosessen. Mange opplever faktisk at det å arbeide fra sitt eget, kjente miljø gjør det lettere å slappe av, være til stede og integrere arbeidet i hverdagen.

Kan hypnoterapi hjelpe ved panikk og angst?

Kort svar: Ja – for mange.

For kvinner som opplever panikk, indre uro, tankekjør eller vedvarende overtenkning, kan hypnoterapi være en effektiv måte å gjenvinne kontroll på.

Forskning viser at hypnose kan bidra til:

• redusert angst

• bedre stressmestring

• roligere respons i nervesystemet

Hypnoterapi jobber med de automatiske reaksjonene. Når tankene løper løpsk, kroppen går i alarm, eller «hva-om»-tankene tar over hypnoterapeuten introduserer roligere, mer regulerte responser som du kan velge.

Over tid kan dette føre til at panikk og overtenkning og “looping”:

• oppstår sjeldnere

• blir mindre intense

• får mindre makt

Du lærer ikke bare å håndtere symptomene, men å bygge et indre fundament av trygghet, klarhet og selvregulering og som gradvis blir din nye “normal”.

Kan hypnose hjelpe ved imposter-følelse og manglende tillit til seg selv?

Ja – for mange kan det være til god hjelp.

Imposter-følelse handler sjelden om mangel på evner. Det handler oftere om indre mønstre som gjør at du tviler på deg selv, selv når du gjør det bra.
Tanker som «jeg har bare flaks», «snart avsløres jeg» eller «jeg er ikke god nok ennå» kan dukke opp helt automatisk.

Disse reaksjonene sitter ofte dypere enn det bevisste tankenivået.
Du kan vite at du er kompetent – og likevel føle det motsatte i kroppen.

Hypnoterapi jobber nettopp her:
med samspillet mellom tanker, følelser og kroppens automatiske reaksjoner.
I en rolig og trygg tilstand blir det lettere å justere gamle indre mønstre som skaper usikkerhet, og bygge mer stabil indre trygghet og selvstøtte.

Det handler ikke om å «bli en annen» eller få falsk selvtillit.
Det handler om å stå tryggere i det du allerede er, og la indre reaksjoner støtte deg – i stedet for å undergrave deg.

Perfeksjonisme og å skyve ting foran seg

For mange ambisiøse kvinner handler perfeksjonisme og det å utsette ikke om manglende viljestyrke, men om et ubevisst forsøk på å beskytte seg.

Perfeksjonisme kan skjule frykt for å gjøre feil.
Å utsette kan være en reaksjon på overveldelse, selvkritikk eller frykt for å mislykkes.

Studier tyder på at klinisk hypnoterapi kan:

• redusere utsettelsesatferd

• løsne fastlåste unngåelses-mønstre

• styrke motivasjon og handlekraft

Ved å roe den indre kritikeren og redusere tankespinn, åpnes det rom for å justere underliggende overbevisninger – som «det må bli perfekt» eller «jeg er ikke klar ennå».

Over tid kan du bevege deg fra:

«Alt må være perfekt, ellers lar jeg være»
til
«Jeg tar neste steg, justerer underveis og bygger fremdrift.»

Hjelpe ved stress og overveldelse?

Når stress bygger seg opp, kan nervesystemet bli stående i konstant beredskap, ofte utløst av indre signaler, ikke bare ytre krav.

Hypnoterapi veileder deg inn i en rolig, fokusert tilstand der det ubevisste er mer mottakelig for nye måter å reagere på.

I denne tilstanden kan du:

• roe nervesystemet

• styrke motstandskraft

• gå fra å reagere automatisk til å respondere med klarhet

Over tid kan dette gi:

• færre øyeblikk av overveldelse

• mer indre ro

• bedre tilstedeværelse i hverdagen

For mange oppleves dette som å få et indre «anker», et sted av trygghet kroppen kan vende tilbake til under press.

Hvordan vet jeg om en hypnoterapeut er seriøs og trygg?

Å velge hypnoterapeut handler om mer enn tillit. Det handler om å føle seg trygg, sett og ivaretatt i en endringsprosess.

Se etter dette:

• Reell utdanning og tydelige kvalifikasjoner
  Dokumentert opplæring, sertifisering og tilknytning til en anerkjent fagorganisasjon gir et viktig kvalitetsstempel.

• En innledende samtale uten press.
  En gratis første samtale/konsultasjon der du får stille spørsmål, forstå tilnærmingen og kjenne etter om kjemien stemmer.

• En seriøs utøver ønsker åpen dialog ikke raske avgjørelser.

  Etisk praksis og tydelige rammer
  Klare grenser for hva hypnose kan og ikke kan brukes til, respekt for samtykke og tempo, samt vilje til å henvise eller samarbeide med annet helsepersonell ved behov.

• Billig sesjoner er ikke alltid bra.

I mange land, som USA, Storbritannia, og Norge er hypnoterapi lite regulert. Nettopp derfor er faglig integritet og etiske standarder ekstra viktige.

Når du velger en terapeut som oppfyller dette, velger du ikke bare endring, du velger en trygg ramme for endring.

Stol på magefølelsen. Føles noe forhastet eller utrygt, er det helt greit å vente.

Tro, livssyn og hypnose – kan det bli en konflikt?

Mange som har en tro eller et livssyn, stiller naturlige spørsmål om hypnose:
Er det trygt? Er det religiøst? Innebærer det noe jeg bør være forsiktig med?

Det er gode og forståelige spørsmål.

Som forklart tidligere her, hypnoterapi er ikke mystisk eller okkult. Det er nevrovitenskap.

Det er en naturlig, medfødt evner, vitenskapsbasert metode som bruker fokusert oppmerksomhet og avspenning for å støtte indre balanse og endring. Du er hele tiden våken, bevisst og i kontroll, 100% i tråd med dine egne verdier.

Min praksis er åpen for mennesker med ulik bakgrunn: kristne, spirituelle, sekulære, “hedninger”, eller bare nysgjerrige kvinner som søker personlig utvikling.

Selv om jeg møter dette arbeidet med respekt for det menneskelige og det som oppleves meningsfullt for den enkelte, er sesjonene alltid forankret i faglighet, trygghet og medmenneskelighet. Aldri i dogmer, læresetninger, trosretninger eller påvirkning av tro.

MindBody Empowered er en inkluderende og ikke-dogmatisk praksis.
Uansett hvor du henter din forankring -i tro, natur, refleksjon eller personlig utvikling- blir dine verdier respektert.

Realistiske forventninger og tydelige grenser

Hypnoterapi er ikke magi, tankekontroll eller en snarvei uten egen innsats.
Det er en målrettet metode for arbeid med samspillet mellom kropp og sinn, der du alltid er en aktiv deltaker i din egen prosess.

Varig endring forutsetter motivasjon, åpenhet og vilje til å bruke det du lærer både i og mellom timene.
Det finnes ingen raske løsninger eller «hokus-pokus», men en gradvis prosess der nye erfaringer får tid til å feste seg.

Hypnoterapi er heller ikke ment å diagnostisere, behandle eller kurere medisinske eller psykiske lidelser slik de defineres i det norske helsevesenets diagnosesystem (ICD-10 / ICD-11 S, som eks Schizofreni, Psykose, Bipolar lidelse). Slike tilstander skal ivaretas av autorisert helse-fagpersonell.

Der hypnoterapi ofte kan være til hjelp, er som et supplement for eksempel ved å støtte regulering av stress, uro, angst og mestring, før/etter kirurgisk inngrep smerte handtering bivirkninger til medisinske behandling parallelt med annen oppfølging når det er relevant.

Kort sagt:
Hypnoterapi kan gjøre det lettere å handtere mange lidelser med klarhet, fokus og bedre samspill mellom kropp og sinn, men er ikke en erstatning for medisinsk hjelp.

Resultater skapes gjennom samarbeid, trygghet og din egen beredskap for endring. 

Ja, de aller fleste kan det i prinsippet.
Dette fordi hypnose er en naturlig tilstand av fokusert oppmerksomhet som vi alle beveger oss inn og ut av i hverdagen. Når et menneske føler seg trygg, forstått og blir veiledet på en måte som passer dem, er hypnose tilgjengelig for nesten alle.

Hvorfor tror noen at de «ikke kan bli hypnotisert»?

Det handler sjelden om evne, og oftere om komfort:

• Frykt eller misforståelser

• Skepsis

• At språket eller tilnærmingen ikke treffer

• Et sterkt analytisk sinn

• Medikamenter som anti-depressive kan ogsa dempe evnen og motagelighet for den hypnotiske tilstanden

Mange som sier «jeg tenker for mye» eller «hodet mitt er alltid på» kan faktisk være svært mottakelige, evnen til fokus er allerede godt utviklet.

Spiller vilje en rolle?

Ja. Vilje til å delta er viktigere enn personlighetstype.
Hypnose er ikke noe som gjøres med deg, men noe som skapes sammen med deg.

Vil du ikke så skal du ikke. Vil du ikke slutte nikotin, men legen din vil, sa kan hende det bedre å bruke penger på annet inntil du er motivert.

Kort sagt:
De fleste kan oppleve hypnose når de føler seg trygge, vet hva de går til, blir møtt på en måte som gir mening for dem og ønsker å delta i prosessen.

pnoterapi handler ikke om å gi fra seg kontroll.

Det handler om å ta den tilbake.

Det er en måte å jobbe med sinnet ditt, i stedet for imot det, slik at endringene du allerede forstår med logikk eller med refleksjonsevnene dine også får feste på et dypere nivå.

Når du forstår hvordan kropp og sinn samspiller, åpner det for mer varig ro, trygghet og klarhet.
Og når du er klar for å gå fra «å vite» til å faktisk gjøre kan vi ta den samtalen.

Sammen kan vi skape en mer rolig, stødig og balansert versjon av deg, den som allerede finnes der under overflaten. I løpet av uker, ikke år.